Det er kanskje flere enn meg som husker hvordan det var? Den knirkende lyden av alt for stramme masker, litt klissete syltetøy mellom fingrene, eller gjerne appelsinsaft, så garnet hang fast mellom fingrene, og så de hersens pinnene som datt ut hele tiden. Strikking er ikke så gøy før man får litt sving på det, egentlig. Storesøster har begynt, litt. Maskene ble lagt opp i oktober, tror jeg. Så langt er vi i februar:
Det går smått, og er både moro og kjedelig. Vi tar det fram av og til. Jeg synes hun har mye bedre dreis på pinnene enn det jeg hadde i begynnelsen. Til slutt blir det nok en slags firkant vi kan lage noe av: En fugl, en mus, en sel, eller kanskje en fingerdukke? Planen er at dette skal bli en sommerfugl. Da har vi jo god tid. Sommerfugler kommer jo ikke før til sommeren!
Ha en fin dag!
Næmmen så fint strikka! Nydelig arbeid! Hilsen stolt mamma og mormor
SvarSlett